Espace Medina, Dakar, Senegal
Utstillingen var en del av kunstfestivalen Partcours, en årlig kulturbegivenhet i Dakar. Utstillingen besto av fjorten nye malerier på lerret og tekstil, i tillegg til en fotobok. Samtlige verk var en bearbeidelse av materialet jeg samlet i Saint-Louis samme år, hvor jeg gjennom maleriet forsøkte jeg å vise en visuell essens av mine opplevelser og mitt perspektiv: Mitt perspektiv som vesteuropeer og som kvinne.
I februar 2022 var jeg på et én måned langt kunstneropphold ved Waaw Institute of Art i Saint-Louis, Senegal. Etter en lang biltur fra Dakar, var det første som møtte meg i Saint-Louis en nedtråkket Gucci-sandal med pels. Et motiv som for meg har mange lag av innhold, og som på en måte oppsummerte hele mitt opphold. Dette var mitt femte opphold i Afrika, men kulturelt har dette vært det mest annerledes.
Hensikten med oppholdet i Saint-Louis var å jobbe med postkolonial arkitektur samt veggmalerier. Etter noen dager ble jeg raskt interessert i folks sans for mote og den generelt velkledde befolkningen. Jeg opplevde den utstrakte bruken av kopier av luksusmerker fra de store motehusene i Europa som en slags demokratisering av mote – en frihet i det uregulerte. Dette står i sterk kontrast til Norge, hvor alt er så regulert, og salg av replikaers er forbudt. Men det er ikke bare moten som er uregulert, stort sett hele samfunnet består av små mikrobedrifter, som salg av baguetter fra bilens bagasjerom, pop-up-kafeer/-restauranter overalt hvor det er mulig, omreisende skreddere. Jeg ser disse mikrobedriftene som en måte å ta kontroll over sin egen situasjon. Fra mitt ståsted oppleves det som frihet – men sett utenfra vil vår velferdsstat Norge oppfattes som fri. Fordi vi har friheten til å velge.