Bortenfor Blånene
Lusetjern Skole, (1.-7. trinn) Holmlia, Oslo,
Samarbeid med Vigdis Fjellheim
Store landskap av farge danner en visuell helhet i veggmaleriene på de komplekse betongarealene som utgjør skolegården til Lusetjern skole. Landskapene består av sjikt av farge som illuderer at noe ligger foran og noe ligger bakenfor, feltene blir lysere og lysere i valørene, som blåner når man betrakter et fjellandskap. Ved nærmere ettersyn vil man oppdage at disse blånene består av silhuetter av barneansikter i profil. Modellene for ansiktssilhuettene er elever som går på Lusetjern skole i dag. På denne måten vil elevene selv danne det samlende hovedelementet i komposisjonen.
De horisontale blånene brytes opp av vertikale tablåer eller scener av ulik art. Scener som består av sammensetninger eller sammenstillinger av elementer fra flora, fauna og menneskeskikkelser. Fantasihybridene fungerer som byggeklosser i veggmaleriene. I dem finnes det ikke noe verdiperspektiv, her er alle aktørene like viktige. Mennesket er rangert på lik linje og inngår i et symbiotisk og likeverdig forhold til alt rundt seg. Vi har lånt fra eventyr og fabler, planter besjeles og naturen får nye og ulogiske egenskaper. Ved å ta i bruk elementer som er gjenkjennbare fra alle fire verdenshjørner, ønsker vi å skape en tilhørighet for elevene, uavhengig av hvor de kommer fra og fra hvilken kultur de føler seg hjemme i.
Vi har vært inspirert av den bølgende bevegelsen i betongmurene som utgjør størsteparten av skolegårdens areal. En betonglabyrint som skaper små og store rom og deler inn skolegården i soner. Vi ønsker å forsterke kvaliteter i arkitekturen og understreker de to dominerende buede veggene som to ulike soner ved å fargekode dem. Sonen ved hovedinngangen har fått en dominans av blåtoner, mens den andre sonen domineres av grønntoner.
Foto: Trond Isaksen / Inger Gogstad
Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen og Kulturetaten, Oslo Kommune
Kunstprosjektet vi har utviklet består av en collage av utskårne bemalte MDF-plater i ulike former og størrelser. Plasseringen av verket er på langveggene mellom klasserommene i tilknytning til sittegruppene mot biblioteket, i begge etasjer. Fra et overordnet perspektiv kan man ane konturen av en form, en bølgebevegelse fra gulv til tak, som begynner i første etasje, der trinn 5.-7. holder til, og svinger seg oppover til andre etasje der trinn 8.-10. befinner seg. Komposisjonen av malerielementer/brikker lager til sammen en opplevelse av helhet. Motivene i de to etasjene vil likevel ha sin egen visuelle egenart som speiler de ulike modningsnivåene hos elevene.
Det som vokser, spirer og gror er sentralt i motivkretsen. Dels fordi vi befinner oss i fruktbygda Gvarv, men mest fordi veksten og forvandlingen som skjer med elevene gjennom ungdomsårene i overført betydning kan relatere til forvandlingsprosesser i naturen forøvrig. En helt konkret inspirasjon for arbeidet vårt har vært Akantusplanten(Achantus mollis). Det er en plante med tykke, flikete blad i tistelplantefamilien som har ca. 1500 arter og som er vesentlig utbredt rundt Middelhavet, Sør-Amerika og India.
I stilisert form har den spilt en viktig rolle som kunstmotiv og arkitekturornament. Den har gitt inspirasjon til blomsterdekor og treskjæringsmønstre i arkitekturen i Europa gjennom antikken, gotikken, renessansen, barokken og rokokkoen, men også som arabesker, mønster av stiliserte bladranker som er karakteristisk for ornamentikkrik islamsk kunst. Norsk folkekunst, treskjæring og rosemaling er inspirert av akantusplanten. I rosemalingen er akantusmotivet blitt kalt «det franske løv», «krillskurd» eller «krullskurd». Broderiene på mange norske bunader er direkte inspirert av akantusplanten.
Akantusplanten og dens påvirkning på kultur og estetikk gjennom historien har gitt oss et godt utgangspunkt som berører både natur og kultur. Den har samtidig gitt oss et fritt spillerom for assosiativ lek med form og innhold. Vi har valgt motiver som kan være gjenkjennelige og identitetsskapende. Vi fremhever likheter i det formmessige fra ulike kulturer, og speiler både det lokale, det tradisjonsbundne og det flerkulturelle. Det oppleves vesentlig i et flerkulturelt og mangfoldig miljø som Gvarv er.
Den lokale tilhørigheten kan gjenkjennes gjennom symboler fra rånekulturen, symboler fra eksempelvis PacMan-spillet og Twitterfuglen henviser til den digitale hverdagen, og mønstre fra arabesker og kofteskjal er satt sammen med fragmenter av plansjer over botanikk og metamorfoseprosesser i naturen.