Akantus
Kunstprosjekt på Gvarv skole i Midt-Telemark i samarbeid med Vigdis Fjellheim, 2021.
Malerier på 31 laserskårne MDF-plater montert på vegger i to etasjer.
Fotograf: Vigdis Fjellheim, Zoe Eskes, Torunn Skjelland
Kunstprosjektet vi har utviklet består av en collage av utskårne bemalte MDF-plater i ulike former og størrelser. Plasseringen av verket er på langveggene mellom klasserommene i tilknytning til sittegruppene mot biblioteket, i begge etasjer. Fra et overordnet perspektiv kan man ane konturen av en form, en bølgebevegelse fra gulv til tak, som begynner i første etasje, der trinn 5.-7. holder til, og svinger seg oppover til andre etasje der trinn 8.-10. befinner seg. Komposisjonen av malerielementer/brikker lager til sammen en opplevelse av helhet. Motivene i de to etasjene vil likevel ha sin egen visuelle egenart som speiler de ulike modningsnivåene hos elevene.
Det som vokser, spirer og gror er sentralt i motivkretsen. Dels fordi vi befinner oss i fruktbygda Gvarv, men mest fordi veksten og forvandlingen som skjer med elevene gjennom ungdomsårene i overført betydning kan relatere til forvandlingsprosesser i naturen forøvrig. En helt konkret inspirasjon for arbeidet vårt har vært Akantusplanten(Achantus mollis). Det er en plante med tykke, flikete blad i tistelplantefamilien som har ca. 1500 arter og som er vesentlig utbredt rundt Middelhavet, Sør-Amerika og India.
I stilisert form har den spilt en viktig rolle som kunstmotiv og arkitekturornament. Den har gitt inspirasjon til blomsterdekor og treskjæringsmønstre i arkitekturen i Europa gjennom antikken, gotikken, renessansen, barokken og rokokkoen, men også som arabesker, mønster av stiliserte bladranker som er karakteristisk for ornamentikkrik islamsk kunst. Norsk folkekunst, treskjæring og rosemaling er inspirert av akantusplanten. I rosemalingen er akantusmotivet blitt kalt «det franske løv», «krillskurd» eller «krullskurd». Broderiene på mange norske bunader er direkte inspirert av akantusplanten.
Akantusplanten og dens påvirkning på kultur og estetikk gjennom historien har gitt oss et godt utgangspunkt som berører både natur og kultur. Den har samtidig gitt oss et fritt spillerom for assosiativ lek med form og innhold. Vi har valgt motiver som kan være gjenkjennelige og identitetsskapende. Vi fremhever likheter i det formmessige fra ulike kulturer, og speiler både det lokale, det tradisjonsbundne og det flerkulturelle. Det oppleves vesentlig i et flerkulturelt og mangfoldig miljø som Gvarv er.
Den lokale tilhørigheten kan gjenkjennes gjennom symboler fra rånekulturen, symboler fra eksempelvis PacMan-spillet og Twitterfuglen henviser til den digitale hverdagen, og mønstre fra arabesker og kofteskjal er satt sammen med fragmenter av plansjer over botanikk og metamorfoseprosesser i naturen.