Namsos kunstforening på Nord-Trøndelag Kunstmuseum. Bakgrunnen for utstillingen var et 10 dager kunstneropphold i Namdalen i juni 2023. Under åpningen gjennomføre scenekunstner Lars Arstad en lydperfomance.
Dokumentasjonsfoto: Steinar Johansen.
Jeg leter. Jeg vet ikke hva jeg leter etter. Jeg tar hundre bilder. Håper at kanskje fotolinsen vil avsløre det. Dagene er så lange, så lyse. Den siste timen før solen går ned; den gylne timen. Kanskje den kunne være utgangspunkt for malerier? Opp og ned gaten i Namsos, se på farger, linjer og arkitektur. Kanskje det er noe her? Tilbake til bruktbutikken. Se, ta flere bilder, kjøpe med meg ting jeg ikke trenger, men kanskje kan bruke til maleriene. Tekstiler, bordduker, gardiner. I søknaden sa jeg jo at jeg skulle bruke lokale tekstiler. Tekstilene minner om hytte og om bestemor. Jeg velger de i gylne farger. Tilbake på Spillum tegner jeg det samme landskapet, hver dag. Så, i atelieret, legger jeg på farger sånn som jeg husker opplevelsen av fargene. Det er mest blåtoner, kalde farger.
Nå noen måneder etterpå er dagene korte. Det er kaldt, og jeg jobber med maleriene hver dag på atelieret. Disse interiørene jeg føler så tilhørighet til. Interiører jeg fant under Finn-søk da jeg var i Namdalen; boliger til salgs i juni. Oransje, det er så mye oransje. Jeg grunner flere lerret med oransje. Plutselig forstår jeg hvorfor akkurat nyansen av oransje kjennes så nær og trygg: Det var fargen på kjøkkenet i barndomshjemmet mitt. Jeg tenker at landskap man vokser opp i legger seg i deg som en sanselig bevissthet: Det er et landskap man faller på plass i, hvor man føler seg trygg. Kanskje er det også slik med farger, mønster og interiører fra oppveksten.