BEFORE AFTER

Vestfold Kunstsenter 31.08.19.-29.02.19

I utstilling Before After presenterer jeg  en serie nye malerier som tematisk spinner videre rundt frykten for naturkatastrofer, terror og mediers økende grad av hatretorikk og enkeltmenneskers maktesløshet.

Utstillingen er en visuell og personlig tolkning av tilstanden før og etter en kollaps. Det viser en tilstand av beredskap, eller en tilstand av tomhet. En tilstand av uro eller ro. Bildene tar utgangspunkt i konkrete eller fiktive steder eller hendelser, hvor naturen har tatt over det menneskeskapte, og hvor utopiske ideer har kollapset.

Bakgrunnsmaterialet for utstillingen er dokumentarisk bildemateriale tatt på en reiser i Albania og Namibia.

Albania var under kommunisttiden omtalt som verdens mest lukkede land, og diktator Enver Hoxha temmet sitt folk med frykt blant annet ved å sette opp ca. 800.000 bunkere. Disse står igjen som historiske og utopiske monumenter som aldri har hatt noen praktisk funksjon.

Det verserer mange myter omkring den forlatte tyske diamantgruvebyen Kolmannskuppe i Namibia: I forbindelse med bygging av jernbane i 1908, snublet en arbeider over en merkelig sten mange mil ute i ørkenen. Ikke lenge etter strømmet lykkejegere til fra store deler av verden. Det fulgte enorme rikdommer med diamantene, og snart hadde ørkenbyen sin egen opera, bowlinghall og noen hundre meter lang trikkelinje. I 1928 ble verdens største diamant noen titalls mil lenger sør. Mange av byens innbyggere ble revet med av diamantrushet som fulgte, og byen ble slik nærmest forlatt over natten. Nå står Kolmannskuppe igjen som en gigantisk spøkelsesby, men også som et symbol på kolonitiden, hvor naturen langsom har tatt over ved å begrave alle husene i sand.

Dokumentariske fotografier fra disse stedene er rammeverket for utstillingen. Disse fortolket gjennom maleri i store formater. Gjennom iscenesettelse i gallerirommet og samstillinger av motiver dannes det nye historier som ikke lar seg plasser i hverken tid eller sted.

Foto fra åpning, og de fleste av dokumentasjonsbildene: Thomas Johnsen